Sámis 26

Sámis 26/2017 11 4. Árpput mat leat gávdnon Andrea báikkis Viborga gáv­ poga davvenuortta bealde. Várra lea dahkkon gáskálas- šattus. Pälsi 1920. 4. Tråder funnet ved Andrea, noen mil nordøst for Viborg. Garnet fra funnstedet er trolig blitt laget av nesletråd. Pälsi 1920. DE ELDSTE GARNTYPER I 1914 ble det i en myr, noen mil nordøst for Viborg, i nærheten av inns­ jøen Ladoga, funnet en del redskaper som skriver seg fra eldre steinalder (noen tusen år før Kristi fødsel). Blant disse befant seg rester av et garn – fierbmi laget av forholdsvis solid dobbelt tråd, foruten steinsøkk og barkflær, et lite trestykke til å feste i kanten av et fiskegarn for å holde det oppe i vannet. Funnet ble gjort i et område som er et gammelt samisk bo­ setningsområde. Man antar at garnet trolig har tilhørt samene. (Pälsi 1920, se Nesheim s. 84). I eldre tider har samene helt og holdent laget sine garn selv. Det eldste rå­ materialet til framstilling av garnet har trolig vært neslefiber (nesle: plante som på samisk heter gáskálas el. čuoggorássi). Neslefiber har vært brukt som tekstilmateriale mange steder i Europa og Asia. Garnet fra Viborg- området har trolig vært laget av nesletråd. Urfolk i Sibir har opp gjennom tidene laget garn av nesletråd. (Nesheim s. 85). Foto 3, 4. En annen samisk spesialbetegnelse på garn er juoŋas, som betegner et garn som er satt ut under isen. Ordets form tyder på at det er et gammelt samisk ord, som på norsk kan kalles “isgarn”. (Nesheim s. 116). Hamp – ruoivát (pl.) som råstoff for framstilling av garn hos nordsamene nevnes i skriftlige kilder i andre halvdel av 1500-tallet. (Smith 1938: 288; se Nesheim s. 85). Hamp har samene opprinnelig byttet til seg, senere kjøpt, av reisende handelsmenn.