Sámis 26

Sámis 26/2017 13 5. Holgabuođđu Geavgŋavuolde, govvejuvvon dalá maŋŋá soađi. 5. Holgabuođđu i Geavgŋavuolle, fotografert på slutten av 1940-tallet. Foto: Noras fotoarkiv. DE ELDSTE STENGSELSTYPER De eldste laksestengslene var enkle byggverk. Bruken av stolper eller påler – čuolda (ent.) i stengselsfiske er ganske gammelt i Tanavassdraget, og visstnok atskillig eldre enn stengselsbukker – oarjuolgi (ent.). I oarjuolgi brukes hárččet og soadjá . Disse er gamle samiske navn. Hárččet er en gaffelformet bjørkegrein som bindes på bukken i laksestengsel, og soadjá er foten på bukken i laksestengselet. Et synonymt ord for oarjuolgi er reŋko eller buođđoreŋko. Ordet reŋko kan være nyere lån fra finsk, ”renkku”, eller har felles samisk/finsk opphav, og ble trolig tatt i bruk av de første kvenene som fikk lov til å bosette seg i Ávjovári siida like etter 1720. De kom fra Tornedalen. (Solbakk 2000: 241). Men det må skytes inn at finske nybyggere i ”forna tider” begynte å fiske laks i fellesskap med samene på de beste laksefiskeplassene, og dette fellesfisket påvir­ ket også språklige innlån. ”I finnarnas ordförråd inlånades lappska laxfångsttermer och andra ord. Båda de inlånade namnen och orden ty- der på ett fredligt umgänge och en assimilation. Att lap- parna vek undan från kusten och älvdalarna österut och norrut mot inlandet i takt med att kolonisationen blev tätare och befolkningen ökade, var ett fenomen som råd- de redan under medeltiden”, skriver Vahtola (1997: 319). Videre skriver han: ”Uttrycket ”Lappi pakenee, Lanta sa- kenee” ”Lappen viker undan, bonden rycker fram” beskri- ver väsentligen vad som hände när den samiska och den finska bebyggelsen konfronterades med varandra även i Tornedalen.” (Vahtola 1991: 183f ). Tverrstengselet med doaris/oazis og čuolda (ent.) er en urgammel konstruksjon. Mellom pålene i tverr­ stengslet er det blitt brukt løvtrær eller ris. Bruken av ris i fiskestengsler er eldgammelt. Vanligvis legges ri­ set vannrett mot pålene, kalt vealorissi “liggende-ris”. Også ris i loddrettstilling – ceakkorissi er av og til brukt. Doaris med ceakkorissi brukes på steder hvor det er for dypt å bruke stengselsbukker og elvebunnen er for hard til å slå ned påler i. Man bruker da færre påler. Avstanden mellom pålene blir for stor til å kunne bru­ ke vealorissi. Da lager man lange stenger – holga (ent.) mellom hovedpålene, og mot disse settes så ceakko- rissi i loddrett stilling. Både vealo- og ceakkorissi kunne være av ungbjørk – látnjá. Ordet holga synes å være et eldgammelt ord, med røtter fra ”Proto-Uralic” perio­ den (ca. 4500 før Kristi fødsel). (Se Sammallahti, s. 118). En annen samisk benevnelse på en slik stang er vuod- jan/vuodjin som brukes om horisontale stenger i sper­ regamme eller lavvo. (Nesheim s. 182). Foto 5. I holgabuođđu – holga-stengsel kan det bli et temme­ lig sterkt trykk både på hovedstøttene og holga’ene. For å avlaste disse brukes det av og til staker som støt­ ter bak holga’ene. Slike støttestaker kalles i Polmakdia­ lekten villi, som også er et urgammelt samisk begrep.