Sámis 26

Sámis 26/2017 15 TIDLIGERE HAR MAN også brukt en annen type av holgabuođđu i Polmak og Karasjok. Man brukte sierrán (ent.) – tettsatte tynne furu- eller bjørkestammer med rotenden ned, istedenfor ris. Et slikt stengsel ble kalt sierrán-buođđu. Foto 6. Ovenfor doaris har man tidligere brukt stengselsvegg seagan, som skulle dempe noe på strømmen. Ordet kommer av verbet seahkut, som betyr 1) tette, stoppe til et gjerde med riskvister; 2) å lage ekstrabelegg av ris og påler på laksestengsel; i Polmak-dialekten: lage særskilt seagan ved laksestengsel. Ordet forekommer også i en eldre opptegnelse fra Tanadalen i sammen­ setningen sáibma-seagan. (Sirelius 1906, se Nesheim s. 165, 178). Sammensetningen sáibma-seagan tyder på at seagan tidligere også er blitt brukt om et helt steng­ sel til fangst av småfisk. ( Sáibma betyr småfiskgarn). Dette er et indisium på at Tanadalssamenes stengsels­ fiske tidligere har omfattet flere stengselstyper enn nå. Sammensetningen sáibma-seagan og verbet seahkut tyder på at samene i Polmak og Karasjok lenge har kjent kunsten å lage tette vegger av trær og ris. Alt taler for at de har praktisert denne kunsten på landjor­ den, seahkut áiddi – tette, stoppe til et gjerde, og i til­ legg brukt den på konstruksjoner i elva, seahkut seaga- na – lage særskilt seagan ved laksestengsel. 6. Árbevirolaš buođđu Vuolle Deanus, govvejuvvon 1911. Buođus leat doaris joddu ja čuollu. Fuomáš doarrása. Čuold­ daid gaskii leat biddjon holggat ja daid vuostá ceggon sier­ rámiid. Dát lea muhtunlágan holgabuođđu man sáhtášii gohčodit sierránbuođđun. 6. Tradisjonelt stengsel i Nedre Tana, fotografert 1911. Stengselet har i hvert fall doaris, joddu og čuollu. Legg mer­ ke til doaris. Mellom pålene har man lange stenger – holggat (fl.) og mot disse er det satt tett i tett med sierrámat isteden­ for ris. Dette er en variant av holgabuođđu som kan kalles sierránbuođđu. Govva/foto: Hartvig Huitfeldt Kaas / Norsk Skogsmuseum. Den delen i laksestengselet som fanger laksen, kalles joddu . Det er også et urgammelt samisk ord som kan spores tilbake til “Proto-Finno-Saamic” tid. (Se Sam­ mallahti s. 123). Ordet skal være kjent i Enare og i noen samiske dialekter i Sverige. Joddu har opprinnelig vært brukt om stågarn, og særlig om en rekke eller lenke av stågarn. (Se Nesheim, s. 101, 102). I de eldste stengs­ lene var nok joddu uten pose. Joddu med mohkki: jod- domohkki “stengselsgarn-pose”må antas å være en forholdsvis sein tilvekst, spesielt etter at laksen ble en handelsvare (se nedenfor). En viktig innretning i laksestengselet er čuollu som står noe skrått i strømretningen. Ordet brukes også i Leavnnjajohka/Lakselv i samme betydning. Čuollu er et spesialord i stengselsfisket og må derfor være gan­ ske gammelt. I de eldste stengslene spilte nok čuollu mindre rolle. I visse områder langs grensestrekningen brukes den dag i dag stengsel uten čuollu, spesielt un­ der flom. Navnet på et slikt stengsel er buođđogeahči “stengselsstump”, eller gáddebuođđu “strandstengsel”. (Nesheim, s. 174-176). I dag er čuollu et ledegarn med garn og påler/stolper. Tidligere har man brukt løvtrær eller ris.