Sámis 26

Sámis 26/2017 19 TANALAKS BLIR HANDELSVARE Som nevnt har stengselsfiske etter laks vært en urgammel samisk tradi­ sjon. De viktigste elver som samene har drevet stengselsfiske i, er Alta-, Neiden-, Pasvik- og Tanaelva. Av andre elver kan nevnes Jakobselva og Lakselv. All laks som ble fisket, gikk opprinnelig til eget forbruk. I andre halvdel av 1500-tallet kommer det fram i skriflige kilder at lakse­ fisket var en basisnæring for samene i Tanadalen. I en svensk beskrivelse fra ca. 1580 heter det at samene i siidaene “Tennobyen” (Deanu siida), Ut­ hziokbyen (Ohcejoga siida) og Aidewarby (Ávjovári siida) “få megtigt myc­ ken lax”. (Pedersen 1986: 5). Disse samene hadde full råderett over fisket. De hadde også rett til å kreve avgifter for andres fiske i elva. Samene hadde faste stengselsplasser. Plas­ sene gikk i arv fra far til sønn så lenge noen i familiene ville bruke dem. Kildene gir også informasjon om at laksen er blitt en ettertraktet ressurs, som trakk til seg handelsmenn fra steder langt unna. Det førte også til strid mellom kongen av Sverige og Danmark-Norge. Etter Kalmarkrigen i 1611–12 fikk Danmark-Norge kontroll over fjord- og kystsiidaene. For Ta­ naelva innebar dette at de 2-3 nederste milene ble underlagt dansk ene­ styre. Det resulterte i at flere handelskompanier fra Norge, Danmark og Nederland fikk forpaktet laksefisket i den nederste delen av elva. Disse forpaktningene dreide seg i første rekke om retten til å kjøpe laks fra loka­ le samiske fiskere. (Pedersen 1991: 58f ). I kjølvannet av laksehandelen med forpakterne ble det bygd større og flere stengsler i nedre Tana for å dekke etterspørselen. Det skjedde en viss “modernisering” av stengslene. Det ble innført større og kraftigere påler – čuolddat (fl.), og garn av hamp – ruoivát (fl.) ble tatt i bruk for fullt. Men grunnprinsippet i konstruksjonen av buođđu ble bevart.