Sámis 26

36 Sámis 26/2017 stand som kontinuerlig stiger, er synonymt med lite fis- ke, og det gjelder spesielt når det fiskes med stengsel. En laksefisker undret seg over at man i statlige skjema- er for fangst-statistikk ikke blir bedt om å fylle ut hvor lenge man har fisket. Laksefiskere ser en sammenheng mellom antallet fanget laks med vannstand og tiden for hvor lenge de har kunnet fiske, men dette er ikke like re- levant for forvalterne. Samiske begreper om elva tyder på at det foreligger etablerte kunnskaper, som har vært grunnlaget for måten lokalbefolkningen i Tanadalen har forvaltet elva på over lang tid. Dulvi er ikke et må- leinstrument som ved hjelp av tall uttrykker vannmeng- den. Derimot vet alle som bor i Tanadalen, at når det snakkes om dulvi er det dårlige forhold for fiske midt på sommeren. I offentlige dokumenter som brukes i for- valtningen av Tanaelva, finnes ikke de samiske begrepe- ne og dermed blir viktig kunnskap holdt utenfor de offi- sielle styringsorganene. Buođđu eller stengsel settes opp om sommeren når vannstanden har sunket. Det trenges lang erfaring og gode kunnskaper til å sette opp et stengsel. Man må ha grunnleggende kjennskap til området i elva hvor steng- selet skal settes, slik som bunnforhold og vannstand. I tillegg må personen kunne sette opp stengsel på riktig måte ellers vil ikke fisken svømme inn i garnet. En erfa- ren og dyktig stengselsfisker blir kalt for buođđoalmmái . En av laksefiskerne, Piera Áslat utdyper dette nærmere: Bodni lea hirbmat dehálaš, nugo guoikkain oaid- ná ahte lea go jiekŋa bilidan. Dan oaidná dat gii lea oahpis, muitá juohke geađggi go lea agibeaivve guovlan dohko. Ja guoika han lea dakkár dat ii le- at nu čieŋal. Savvonis lea fas earáláhkai go dat lea čiekŋalasas. Det er viktig å ha kunnskaper om bunnforhold, som for eksempel i guoikkat (strykene). En som er kjent i områ- det, oppdager straks dersom isgangen har ødelagt bunn­ forholdene. Han husker hver en stein fordi han i hele sitt liv har kikket ned på bunnen. I guoikkat er det heller ikke så dypt. Mens det er annerledes i savvon , (stillefly- tende strekning), der er det dypere. Gjennom fiske opparbeider fiskerne seg kunnskaper om elva, og de registrerer når det skjer endringer. I deres samspill med elva, blir de også talspersoner for elva. De kan til enhver tid registrere endringer underveis, noe som også er nødvendig sett i forhold til et miljø- og glo- balt perspektiv. Lokalbefolkningens relasjoner til laksen Fiskeren må også sette seg inn i hvordan fisken beveger seg og hvordan den reagerer i møte med det som finnes på ferden oppover Tanaelva. På den måten setter fiske- ren seg selv i situasjonen til fisken og betrakter elva ut- fra perspektivet til laksen. Når laksen svømmer oppover elva, blir den møtt av mange sluker. I følge Petter mis- ter sluken etter hvert sin virkning ved at laksen stadig ser den. På samisk uttrykkes dette slik: Guolli lea čalm- mástuvvan vuggii . / Fisken venner sig altfor meget til å se angelen (Nielsen og Nesheim 1932). Når fisken er blitt lei av å se den samme typen sluk, går den og gjemmer seg i områder hvor den kan finne fred, slik som i guoik­ kat (i strykene) hvor det er coahki (lite vann). For en fis- ker blir det derfor nødvendig å finne den “riktige” slu- ken, og unngå slike som er mye i bruk. Før laksen biter, må den finne sluken interessant. Jeg har selv vært med og fisket hvor jeg lærte å kjenne relasjoner mellom en erfaren laksefisker og laksen. Fis- ket fant sted den første dagen i juli måned i 2011. Jeg Fisken venner sig altfor meget til å se angelen.