Sámis 26

Sámis 26/2017 57 nestefolk burde man ha med seg, da Distriktets Indvaa- nere neppe duer stort til at stelle i et civiliseret Hus. Fiskerikonsulenten for Nord-Norge var i 1948 også inne på de kulturelle og språklige forholdene, og den holdninga som myndighetene hadde hatt til samene. Han skriver at; Undersøkelsene i vassdraget er meget vanskelige. De fleste som bor langs elva, er samer. De forstår, eller ønsker ikke å forstå fremmede. De har nok ofte vært behandlet slik at de har grunn til å være mistenk- somme. Det vil være nyttig om dagens forskere og forvalte- re legger en god del arbeid i å sette seg inn den forvalt- ningstradisjonen de er en del av. Ikke minst er det viktig fordi man de seinere tiårene har fått en offisiell oppgra- dering av samisk kultur, og en egen grunnlovsparagraf om samenes rettsstilling. Denne paragrafen innebærer at det i dag skal være prinsipiell likeverdighet mellom samisk og norsk kultur. Denne positive utviklinga bør innebære at man får stør- re respekt for samisk tradisjonell kunnskap – og at den skal vurderes av forskning og forvaltning ved regulering av laksefisket. Tradisjonell kunnskap er bevisst utelatt Tanavassdragets fiskeforvaltning som etter lov og for- skrift er det organ som skal forvalte fisken og fisket i vassdraget, legger meget stor vekt på at den tradisjonel- le kunnskapen skal være et viktig grunnlag for forvalt- ninga: Laksebestandene skal bevares i hele elvedistriktet og at forvaltningen av vassdraget skal skje på en bære- kraftig måte, ut fra et kunnskapsgrunnlag bygd på tradisjonell og vitenskapelig kunnskap. Dét vil sikre legitimitet og at også kommende generasjoner vil ha nytte og glede av vassdraget. Dette betyr at man ikke kan se bort fra den kunnskaps- basen som befolkninga langs vassdraget har opparbei- det seg gjennom hundre- og tusenvis av år. Dessver- re har denne kunnskapen vært omtrent helt fraværen- de også i grunnlaget for den nye avtalen om fisket i Ta- navassdraget. Det er en avtale som for øvrig i fellesskap ble pressa gjennom av norske og finske myndigheter – blant annet ved at rettighetshaverne ble holdt uvitende