Sámis 26

58 Sámis 26/2017 om, og dermed satt utenfor de avsluttende forhandlin- gene våren 2016. Jeg vil hevde at utelukkelsen av den tradisjonelle kunn- skapen er i strid med både norsk og internasjonal rett. Det gjelder blant annet FN-konvensjonen om biologisk mangfold, ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stam- mefolk, FNs erklæring om urfolks rettigheter, og ikke minst Naturmangfoldlova. Alle disse inneholder meget sterke indirekte og direk- te bestemmelser om at tradisjonell kunnskap – og sær- lig urfolks tradisjonelle kunnskap – skal være en del av beslutningsgrunnlaget for reguleringer av fornybare na- turgoder. Slike krav finnes forøvrig også i de etiske ret- ningslinjene for forskere som arbeider med å fremskaffe kunnskap som skal ligge til grunn for slike forvaltnings- beslutninger (Se nedenfor). Hva er så grunnen til at den tradisjonelle kunnskapen om laksen i Tanavassdraget ikke tillegges noen vekt, selv om man aldri tidligere har hatt så sterke lovmessige på- legg om at den skal være en del av kunnskapsgrunnlaget for de reguleringer som gjøres? Én vesentlig årsak ser ut til å være at den felles finsk-nor- ske forskningsgruppa som overvåker laksen i vassdraget har hatt mindre sans for at slik kunnskap har noen re- levans (Working Group on Salmon Monitoring and Re- search in the Tana River System). Blant annet har denne premissgivende gruppa anbefalt forvaltninga om ikke å ta skritt som kan bidra til å bringe tradisjonell kunnskap frem i lyset igjen. Ifølge forskergruppa – rapporten for 2012 – har slik kunnskap en meget begrensa verdi, og at en ny prosess i forhold til TK ville kunne avspore, ut- sette og komplisere ting – derail, delay and complicate things (Status of the River Tana Salmon Populations, Re- port 1 – 2012, særlig side 29 ff ). Disse rapportene utgis på engelsk, slik at en stor del av laksefiskerne langs vassdraget ikke har mulighet til å set- te seg inn i hvordan biologene vurderer deres kunnskap. Det gjelder også rapporten for 2016. Der uttrykkes det blant annet at naturvitenskapen jobber med å finne ob- jektive sannheter, mens forskning på lokal og tradisjo- nell kunnskap er relativistisk og beskriver folk og deres kunnskaps-tro system – Natural sciences are concerned with finding objective truths, while the research of local/ traditional knowledge is relativistic and descriptive about people and their knowledge-belief system. Dette er en direkte nedvurdering av tradisjonell samisk naturforståelse og forvaltningskultur. Klima- og mil- jødepartementet antyder i tillegg at lokalbefolkningas krav om at tradisjonell kunnskap også skal være en del av forvaltningsgrunnlaget, er å forstå som at denne ty- pen kunnskap skal være det bestemmende for forvalt- ninga. Dette fremkommer på følgende måte i Proposi- sjon 54 S (2016 – 2017) – Samtykke til inngåelse av av- tale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget av 3. september (Prop. 54 S): Departementet vil bemerke at all moderne forvalt- ning av levende ressurser må baseres på et best mu- lig vitenskapelig grunnlag, og lokalbefolkningens er- faringskunnskap kan ikke tillegges avg jørende be- tydning i vurderingen av laksebestandenes tilstand (s.20).