Sámis 26

Sámis 26/2017 61 Som en del av faktagrunnlaget for å kunne svare på det- te må man få frem en oversikt over alle metoder som tid- ligere ble brukt for å redusere predatorbestandene. Det gjelder tiltak for å tynne ut gjeddebestanden, minske be- standen av sjøørret eller andre fiskearter som man visste var predatorer på laks, eller yngel og smolt. Hvilke dy- re- og fuglearter ble det drevet jakt på for å skåne lakse- bestanden? Hvor omfattende var tiltakene som ble satt inn, og hvilke metoder ble brukt? Kunnskapen om disse tingene finnes ennå blant den eldre delen av laksefisker- ne langs vassdraget, og det haster med å få samla den inn. Tradisjonell kunnskap og klimaendringer Vi er også inne i en tidsperiode med klimaendringer. Viktigheta av samisk tradisjonell kunnskap også i en slik forbindelse er påpekt blant annet i NOU 2010, tilpas- sing til eit klima i endring. Der drøfter man blant annet samisk og annen tradisjonell kunnskap i forhold til de klimaendringene som er forventa, og nødvendig tilpas- ning og tilpasningskapasitet i forhold til disse. Den tra- disjonelle kunnskapens rolle understrekes meget sterkt: Den kunnskapen som g jennom generasjonar er akku- mulert g jennom praksis og erfaring, har vore ein nød- vendig ressurs for å overleve, og representerer ei rik kjelde til erfaringskunnskap om både arktiske natur- forhold og til interaksjonen mellom natur og samfunn. Klimatilpasningsutvalget peker også på at forvaltnin- ga må bidra til fleksible og tilpasningsdyktige nærings- kombinasjoner. Hvis forvaltninga ikke er basert på kunnskap og regelverk som gir rom for å ta hensyn til en slik tradisjonell levemåte, kan det medføre at tradisjons- kunnskapen si betyding for tilpassing blir neglisjert. Utvalget vektlegger også kunnskapsoppbygging i for- bindelse med klimaendringer, og understreker at det er viktig å fokusere på og systematisere samisk tradisjo- nell kunnskap. Man må anerkjenne både samisk (og an- nen) tradisjonell kunnskap som en del av beslutnings- grunnlaget for klimatilpasninger. Disse kunnskapsopp- byggingstiltakene må ifølge utvalget legge vekt både på resultater fra moderne vitenskapelige metoder og tradi- sjonell kunnskap om sammenhenger i naturen, hvor dei nedarva kunnskapane som ligg i samisk språk/dei samiske språka er sentrale. Alle disse nevnte forholdene er meget relevante også for den fremtidige forskning og forvaltning av Tana­ vassdraget. Klimaendringer må derfor ha et særlig forskningsmessig fokus, samtidig som en undersøker hvilken innflytelse disse kan ha på ulike fiskearter som lever sammen med laksen i Tanavassdraget. Oppsummering – blikk fremover Når det gjelder kunnskap om laks og forhold som på- virker laksebestanden har man i Tanadalen en tidslinje som strekker seg over svært lang tid (Se Aage Solbakks artikkel i dette nummeret av Sámis ). Laksefisket i vass- draget har - trolig ubrutt - vært drevet i flere tusen år. Like lenge har befolkninga selv forvalta laksen slik at den har gitt grunnlag for bosetting og kultur. Derfor er det viktig å få dokumentert det som finnes av overlevert kunnskap om denne eldgamle tilpasningen. Dette gjel- der både fiske og andre forhold. Et klart ønske om å vektlegge tradisjonell kunnskap kommer for øvrig til uttrykk i en rapport fra et bredt sammensatt utvalg for laksereguleringer i Finnmark og