Sámis 26

64 Sámis 26/2017 Kampen om Tanalaksen Sommeren 2017 erklærte gruppa Ellos Deatnu et mora- torium for turistfiskere med et symbolsk midtpunkt på øya Čearretsuolu i Tana. Denne aksjonen er en veldig liten del av et enormt politiske arbeid som har pågått i forbindelse med etablering av medforvaltning i Tana og dessuten i arbeidet med å etablere nye avtaler med Fin- land. Forhandlingene og det politiske arbeidet rundt disse avslører at i møte mellom lokalkunnskap, viten- skap og forvaltningspraksis må vi ikke bare spørre om hvem det er som eier laksen og hvordan kan den best forvaltes, vi må også spørre - hva er en laks? I Tana har en over hundre år lang historisk kamp om laksen skapt motsetninger som stadig aktualiseres i mø- ter mellom nasjoner og mellom folk med ulik tilknyt- ning til elva, og som også har ulik ekspertkunnskap. Man kan argumentere for at alle involverte har en fel- les kjærlighet for laksen. Men denne kjærligheten er ba- sert på forskjellige, til dels uforenelige prinsipper og for- ståelser. For både fiskere, forskere og forvaltere er egne praksiser naturlige og nødvendige, og kan også begrun- nes med referanse til, ikke bare hva som oppfattes som viktige fakta, men også til ulike lovverk; urfolks og sa- mers rettigheter, nasjonale og internasjonale lover om biodiversitet og truete arter, og ut fra hensyn til nasjo- nale ressurser. Norge har siden 1980-tallet anerkjent internasjonale konvensjoner som befester signifikansen av lokalkunn- skap både for forvaltning og vitenskapelig utvikling. Dette engasjementet ble også bekreftet ved revisjonen av Naturmangfoldsloven av 2009. Her ble innholdet av hva det lokale bidraget til medforvaltning ytterlige- re spesifisert: Selv om vitenskapelig kunnskap skal være grunnlaget for naturforvaltning, skal lokalkunnskap og spesielt samisk kunnskap «legges vekt på» 1 Men hva betyr det å legges vekt på? Så langt har ’legges vekt på’ betydd åpne høringer, dialog- møter, inklusjon av lokalkunnskapsholdere som ’eksper- ter’, inklusjon i styrer, deltakelse i prosesser, men uten at innspill fra lokale kunnskapshavere har blitt inkorporert i forvaltningen eller tillagt reell innflytelse. Avmakten og motstanden i Moratorio illustrerer nettopp dette. Aksjo- nen oppsto som en protest mot manglende anerkjennel- se av Tanafiskernes rettigheter, og fraværet av deres inn- flytelse i forhandlingene med Finland. Denne og mange andre velartikulerte protester ble kontant avvist av stats- sekretær Lars Andreas Lunde i Klima og Miljøvernde- partementet, som i kommentar til NRK Finnmark 26.6. benektet at det samiske samfunnet ikke hadde blitt hørt i forbindelse med forhandlingene med Finland. "De har vært inkludert hele veien, og var godt ivaretatt og repre- sentert i forhandlingene”, sa Lunde til NRK. 1 http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100 Om laks , vitenskap, lokalkunnskap, og medforvaltning Gro Ween