Sámis 26

Sámis 26/2017 67 ke), den vitenskapelige, og miljøverndiskursen (NAS- CO, konvensjonen for biologisk mangfold). Alle disse griper inn i livet til laksen og fiskerne i fjorden og elva. Ettersom forvaltningen av laksen har økt i omfang har også lokale fiskere og deres representanter måttet bru- ke mer krefter på ulike lakseforhandlinger. Med innfø- ringen av Finnmarksloven (2005) fikk Sametinget gjen- nomslag for et krav om konsultasjonsplikt for norske departementer i saker med betydning for samiske in- teresser. Lokalforvaltning, som også har blitt innført på en rekke andre naturressurser i Norge, måtte også inn- føres i Finnmark. Da det ble klart at Tana snart ville bli åsted for en radikal endring i forvaltningsregime ble det vanskelig å opprettholde det som i utgangspunktet skulle være regelmessige forhandlinger mellom Norge og Finland om laksebestanden. Tana Fiskeforvaltning (TF) overtok i 2011 forvaltningen av laksen, i tråd med ambisjonene i Finnmarksloven. Men den nye forvalt- ningen skulle fremdeles foregå på bakgrunn av det ek- sisterende forvaltningsregimet, etablert av Miljødirek- toratet i samarbeid med Vitenskapelig råd for laksefor- valtning. Medforvaltning her medførte med andre ord kun at styring gikk fra å være direkte til å bli indirekte – utøverne får regulere seg selv – men uten at dette inne- bar en inkludering av lokalkunnskap eller reell forvalt- ningsdeltakelse på egne premisser. Forhandlingene med Finland kom endelig i gang igjen i 2012, men det skulle enda ta fire år før de ga resulta- ter. I de tidlige rundene av forhandlingene deltok Tana Fiskeforvaltnings (TF) representanter med på råd i tråd med Lov om fiskeretten i Tanavassdraget. (LOV-2014- 06-20-51, § 6, siste ledd). Men samtidig med at en ny le- delse overtok i TF i november 2015 ble forhandlingene avsluttet og forhandlingsdelegasjonen oppløst. TF fikk imidlertid beskjed om at det allerede hadde blitt opp- nådd enighet om de store linjene i de nye bestemmelser om laksefisket i Tana. Som TF skrev i sitt brev til Stor- tingets kontrollkomité, var imidlertid forhandlingene bare tilsynelatende avsluttet. Utover våren 2016 kom det frem at det fremdeles var sider ved avtalen som det ikke var enighet om. Fra finsk side hadde det blitt frem- ført krav om at ikke-fastboende hytteeiere på finsk si- de også skulle få fiskerett. I følge lokal presse protester- te både lokalbefolkningen på finsk og norsk side av elva på dette (se Finnmarken 14.2.2017). I følge TFs brev til Stortingets kontrollkomité kom den nye overenskom- sten/konvensjonen i det vesentlige til i møter mellom embetsmenn på begge sider og uten at Tana fiskeforvalt- ning og Sametingets representanter fikk være tilstede. Det hele endte, i følge TF, med at ikke-fastboende hyt- teeiere fikk rett til å fiske på lik linje med lokalbefolk- ningen, også på norsk side av elven. TF argumenterer for at dette innebar at det har blitt innført en ny rettig- hetsgruppe. Dette er imidlertid ikke Miljøverndeparte- mentet enig i. I deres forståelse har ikke ikke-fastboen- de hytteeiere fått andre rettigheter enn andre turistfis- kere på norsk side. TF på den annen side, insisterer på at når denne gruppen får fiske med egen båt og fiske også på norsk side, etter regelverket for lokalbefolkningen, så innebærer dette en ekspropriasjon av lokalbefolknin- gens rettigheter. Verken i TFs forvalgtningspraksis eller i forhandlingene med Finland har direktoratet eller departementets gitt lokale representanter eller det lokale kunnskapsgrunn- laget adgang til en del av forvaltningen.