Sámis 26

68 Sámis 26/2017 I sine konkrete kommentarer til utkastet til avtaletek- sten var TF tydelige på at lokalkunnskapen ikke had- de fått plass, til tross av forpliktelsene i norsk lov og in- ternasjonale konvensjoner. Til tross for TFs innvendin- ger har ikke avtaleteksten blitt endret, lokalkunnska- pen er fremdeles ikke nevnt som en del av det kunn- skapsgrunnlaget avtalen i utgangspunktet skulle bygge på (gitt lovgrunnlaget). Det har heller ikke blitt satt av penger til kartlegging av lokalkunnskapens og dens po- tensielle bidrag til forvaltningen, selv om dette tidlige- re har vært lovet. Lokale perspektiver Kanskje er det også slik at den manglende anerkjen- nelsen av lokalkunnskap i den nasjonale forvaltningen bidrar til den lokale motstanden. I Tana er ikke legi- timiteten av forskning og forvaltning noe man tar for gitt, og i møter mellom fiskere, forskere og forvaltere er fiskere ofte kritiske til de administrative og økono- miske styringsteknologier som naturforvaltningen og forskningen tar i bruk. Lokalbefolkningen stiller også regelmessig spørsmål ved den påvirkningsmulighet som blir gitt for lokale aktører og kunnskapshavere. Uenighetene som finnes mellom fiskere, forskere og for- valtere har mange dimensjoner. Grunnleggende er det uenighet i om det er slik at det har vært en stor nedgang i mengden laks. Uenigheten om mengden laks handler også om mange lokale fiskeres manglende tiltro til vi- tenskapelig kunnskap, det vil si til faktagrunnlaget for vitenskapelige modeller, som ligger til grunn for forstå- elsen av bestandsmålinger. Mange fiskere er dessuten ty- delige i sin kritikk av det de oppfatter som sektortan- kegang i miljøforvaltningen. Laksefiskerne gjør mot- stand mot smale, klart atskilte kategorier av vitenskape- lig kunnskap og måten eksperter ordner kunnskap. De dekonstruerer ekspertmodeller av lakseatferd som tje- ner som grunnlag for estimater av hvor mange laks det kommer til å være i elva og av lakseatferd. Laksefisker- ne kjemper mot kategoriske beskrivelser av laksens at- ferd som forutsigbar fra et år til et annet gjennom hele sin livssyklus, og åpner for irregulariteter i laksens atferd og for tilstedeværelsen av andre agenter i miljøet. Det finnes også motstand mot forskningsinstitusjonenes tro på naturlover, og på forståelsen av laksen som instinkt­ drevet. Mens forskerne skilte menneskene fra resten av naturen: Ikke-menneskelig-forårsaket fangst/død ble ansett som ’naturlig avgang’ og som en del av et økosys- tem, som noe som skulle behandles som en konstant, og om den ikke alltid var konstant eller i balanse, så kunne man uansett ikke begynne å tukle med den. Fiskerne var opptatt av at forskerne ikke forsto mengden av usikker- hetsmomenter i sine bestandsvurderinger. For fiskernes var relasjoner i elva preget av en større fleksibilitet og en livsanskuelse som innebar at det ikke gikk an å forven- te noe av naturen: Man gjør så godt man kan, og så går det som det går. Konflikten mellom de lokale fiskerne og forskere hand- let også om hva lokalkunnskap skulle være i forhold til vitenskapelig kunnskap i forvaltningspraksiser. Mens forskere så lokalkunnskap som et muligens nyttig sup- plement til sin kunnskap, så insisterte sjølaksefiskerne på at deres kunnskap, basert på lang tids nær erfaring med laksen i et lokalt miljø, skulle inkluderes i forvalt- ningens faktagrunnlag.