Sámi fágagirjjálaš čálliid- ja jorgaleaddjiidsearvi
Saemien faagalidteratuvran tjaelijijih jarkoestæjjajsiebre
Sáme fágagirjásj tjállij- ja jårggåliddijijsiebre
  Miellahttun?
  Kontunummirat Norgga- ja Suoma beali miellahtuide gosa sáhttá máksit miellahttoruđa


SFS cealkámuš Sámediggeráđi gielladieđáhusa hárrái

SFS’ uttalelse til Sametingets Melding om samisk språk

Sámi fágalaš girječálliid ja jorgaleaddjiid searvi (SFS) lea ilus go Sámediggi lea buktán sierra Gielladieđáhusa mas viggá evttohallat mo buoremusat hálddašit sámegielaid boahtteáiggi. SFS hálida deattuhit ahte sámegielaid dilli Norggas lea hui iešguđetlágan, mii gáibida hui dárkilit jurddašuvvan doaibmabijuid ja doarjaleami sihke sámi ja stáhta eiseválddiid beales.

Gielladieđáhusas leat dievva buorit jurdagat, muhto SFS imašta manin dieđáhusa čállit leat nu gáržžet árvvoštallan sámegiela ovddideaddji ásahusaid doaimmaid. Láhka- ja konvenšuvnnaid čujuhusat sámegiela doarjaga buorrin leat viššalit namahuvvon, muhto mii ohcalat veaháš ieškritihka Sámedikki beales sámi giellaruđaid geavaheames, mii livččii buoret vuođuštus rievdadan-evttohusaide go nugo dál boahtá ovdan dieđáhusas. SFS mielas ferte buorebut čilgejuvvot mii oaivvilduvvo resursaguovlluin, ja vuordit athe ođđaortnet ii mielddisbuvtte ahte resurssat váldojuvvojit doppe eret, muhto baicce geavahuvvojit seailluhit, ovddidit ja nannet sámegiela daid guovlluin.

Sámediggi hálida ieš eanet válddi ja ruhtadeami vai buorebut bastá mearridit boahtteáiggi sámi giellapolitihka ja -doaimmaid. Ulbmilin livččii juohkit dáid ruđaid sámi ásahusaide, almmá čielggatkeahttá maid ásahusaid Sámediggi atná sámi ásahussan. Lea go omd. Romssa universitehta giellaprográmmat uhcit doarjunveara go Sámi allaskuvlla doaimmat dušše dan dihtii go Romssa universitehta ii leat "sámi" ásahus?

Sámediggi dáhtošii ásahit sámi almmolaš lávdegotti man bargun livččii čielggadit lágaid, válddi, rámmaeavttuid ja ovddasvástádusjuogu sámegiela hárrái. Jurdda lea ahte lávdegoddi galggašii maiddá bearráigeahččat ahte suohkaniid ja fylkasuohkaniid golut guovttegielat bálvalusaide kártejuvvojit.

Dieđáhusas daddjo ahte dán "lávdegottis ferte leat mandáhtta čielggadit ja ráhkadit evttohusaid mo rievdadit lágaid ja válddi das mii guoská sámegillii." Sámedikki mielas dat eaktuda ahte ieš galgá beassat hábmet lávdegotti mandáhta.

SFS lea guhkit áiggi cuiggodan Sámedikki giellapolitihka, ee. dan dihtii go searvvi mielas menddo stuorra oassi giellaruđas geavahuvvo almmá čielga eavttuid haga, eai ge suohkanat ja fylkasuohkanat leat geatnegahtton vuđolaččat rapporteret mo ja masa giellaruđat leat geavahuvvon. Jus dakkár lávdegoddi maid Sámediggi evttoha galggašii ásahuvvot, de gáibida SFS dasa viiddit sámi ovddastumi go dušše Sámedikkis nammaduvvon olbmuid. Mii anašeimmet omd. hui lunddolažžan ahte ámmátolbmuid searvi dego SFS ge ovddastuvvo dákkár lávdegottis, erenoamážit dan vuođul go SFS guhká lea fállan Sámediggái juogadit iežas searvvi lahtuid čehppodaga hábmedettiin boahtteáiggi sámi giellahálddašeami almmá gulakeahttá Sámedikkis maidige.

Sámediggedieđáhusas daddjo ahte "Sámediggi dárbbaša buriid ja aktiivvalaš ovttasbargoguimmiid sámegiela nannema ja ovddideami barggus dain iešguđetge giellaguovlluin”. Sámediggi dáhttu rievdadit dálá giellanjuolggadusaid ja hálddašanmodealla nu ahte dálá giellahálddašanguovllu gielddat šaddet giellaresursaguovlun. Eará gielddaide ii galgga seamma viiddis láhkamearrádus. Jurdda lea ahte ođđa ortnet galggašii nannet sámi giellageavaheaddjiid vuoigatvuođaid miehtá riikka. Dieđáhusas daddjo ahte: "Okta váikkuhus das go sámelága giellanjuolggadusat rievdaduvvojit gustot miehtá riikka, lea ahte šaddá dárbu ráhkadit differensierejuvvon njuolggadusaid. Sámediggi oaidná ahte sáhttá šaddat hástaleaddjin muhtun suohkaniidda Norggas bálvalit iežas sámegielat álbmoga sámegillii. Danne lea dárbu ođđa hálddašanmodellii mii boahtá dálá sámegiela hálddašanguovllu sadjái.”

SFS doaivu juksat buori gulahallama Sámedikkiin dán áššis.



SFS’ uttalelse til Sametingets Melding om samisk språk:

Samisk faglitterære forfatter- og oversetterforening (SFS) er fornøyd med at Sametinget har kommet med egen Språkmelding hvor det foreslås hvordan man best skal administrere samisk språk for fremtiden. SFS ønsker å understreke at forholdene for de samiske språkene i Norge er forskjellig, noe som fordrer nøye planlagte tiltak og støtte, både fra samiske og norske myndigheters side.

Språkmeldingen inneholder mange gode idéer, men SFS undrer hvorfor språkmeldingens forfattere så snevert har vurdert utviklingsfremmende tiltak. Det er flittig henvist til lover og konvensjoner til støtte for samisk språk, men vi etterlyser dog mer selvkritikk fra Sametingets side når det gjelder bruken av språkmidlene, noe som hadde vært et bedre grunnlag for endringsforslag enn det som fremkommer i meldingen. Etter SFS’ mening må det fremkomme tydeligere hva som menes med ressursområde. Vi forventer at nyordningen ikke medfører til at ressursene fjernes fra de kommunene som i dag hører inn under Forvaltningsområdet for samisk språk, men brukes heller til å bevare, fremme og styrke samisk språk i disse områdene.

Sametinget sjøl ønsker mer myndighet og bevilgninger slik at man bedre kan forvalte fremtidig samisk språkpolitikk og språktiltak. Formålet hadde vært å fordele midlene til samiske institusjoner, uten å utdype hva Sametinget anser som samiske institusjoner. Er f.eks. Universitetet i Tromsøs språkprogram mindre støtteberettiget enn Samisk høgskoles virksomhet, bare fordi Universitetet i Tromsø ikke er en "samisk" institusjon?

Sametinget ønsker å etablere et samisk utvalg som skal vurdere lover, mandat, rammebetingelser og ansvarsfordelinger i forhold til samisk. Tanken er at utvalget også skal se til at kommuners og fylkeskommuners utgifter til tospråklige tjenester blir kartlagt.

I meldingen heter det "utvalget må ha mandat til å avklare og komme med forslag hvordan endre lover og fullmakter hva samisk språk angår." Etter Sametingets mening betinger dette at Sametinget sjøl skal ha mulighet til å utforme utvalgets mandat.

SFS har over lengre tid påpekt Sametingets språkpolitikk, bl.a. fordi det etter foreningens oppfatning brukes en for stor del av språkmidlene uten at klare retningslinjer ligger til grunn. Kommuner og fylkeskommuner er heller ikke pålagt en grundig rapportering for hvordan og til hva språkmidlene er brukt til. Hvis et slikt utvalg opprettes, som Sametinget ønsker, så krever SFS utvidet samisk representasjon enn bare medlemmer kun utnevnt av Sametinget. Vi anser det som naturlig at profesjonelle aktørers forening, som SFS, er representert i et slikt utvalg, spesielt med grunnlag i at SFS over lengre tid har tilbudt Sametinget å dele foreningens medlemmers kompetanse i utformingen av samisk språkadministrasjon, uten å få noen respons fra Sametinget på dette.

I Sametingets melding heter det at "Sametinget har behov for gode og aktive samarbeidspartnere i arbeidet med å styrke og utvikle i de forskjellige språkområdene." Sametinget akter å endre dagens språkforskrifter og administrasjonsmodell, slik at kommunene i dagens språkforvaltningsområde blir til språkressursområder. Til de øvrige kommunene skal det ikke være like omfattende lovanvendelse. Tanken er at den nye ordningen skal styrke samiske språkbrukeres rettigheter over hele landet. I meldingen heter det: "En konsekvens når samelovens språkregler endres og gjelder for hele landet, er at da er det nødvendig å lage differensierte regler. Sametinget anser at det vil bli utfordringer for enkelte kommuner i Norge å betjene sin samiskspråklige befolkning på samisk. Derfor er det nødvendig med en ny administrasjonsmodell som kommer i stedet for dagens samiskspråklig forvaltningsområde."

SFS håper å oppnå en god dialog med Sametinget i denne saken.


Kirkenes den, 25. mai 2013

Årsmøtevedtak i SFS (Samisk faglitterære forfatter- og oversetterforening)



Ođasmahttn 03.10.2014
Almmuhan: Webdoaimmaheaddji