

16
Saemeste saaman
SÁMIS
1/2013
Lena Kappfjell
E
milie Demant Hatt (1873–1958) lij etno
graafe, guvviedaajhtije jïh tjaelije Dan
maarhkeste. Saepmesne satnem daejriejibie
ihke dïhte hov dïhte Johan Turien skraejrine sjïd
ti goh lij tjaelieminie sov beagkoes gærja
Muitalus
sámiid birra – En bog om lappernes liv
1910. Emi
lie Jåvnam eevtjedi saemien tjaeledh, jïh dle sat
ne dïhte sov teekste daanskegïelese jarkoesti, maaje
aaj beetnehdåarjoe ohtsedi guktie buektiehtin Tu
rien gærjam åålmehtidh. Emilie varki saemien lïeri,
jïh åadtjoeji saemien fuelhkine årrodh jïh båatsojne
barkedh abpe jaepien tjirrh 1907–1908. Dan bïj
re aaj jïjtse gærjam åålmehti
Med lapperne i høfjel-
det
1913, jïh jïjnjh guvvieh vaeltiji dan juhtiemisnie
daelvielaanteste giesielaantese.
Goh lim dejtie sov guvvide gïehtjedeminie
Romssan universiteete-våårhkosne, dle vueptiestim
jïjnjh guvvieh aaj åarjelsaemien raedteste, jïh dïhte
akte mannem joekoen dïjpi. Vuesehte åarjelsaemi
en gåmma, tjahkan onnohtje maanam eskesne, jïh
vååjnoe maanan åejjie tjamki tjaabreminie. Emilie
tjaala ahte gåmmeskodtje jïjnjem sutnjien soptses
talli veele daan sjïere båeries saemien daepien bïjre,
jïh guktie saemieh tuhtjieh tjaebpemes åejjiehaemie
dïhte jorpehke.
Emilien vaajmosne Saepmie joekoen sijjiem
åadtjoeji. Jïh mænngan lij tjïepteme, dellie böökti
paarrebielie mealtan bæjjesvåårti noerhtese. Satni
ne ektesne fealadi Saepmien mietie Káresovvenis
tie noerhtede jïh åarjese Vaapstenem, Bïenjedaelese,
eevre Idre-dajvese. Emilien gaalla aaj saemien kul
tuvreste eadtjaldovvi, badth arkeologe jïh kultuvre
geografijen professovre lij. Jïjnjh soeth, bïevnesh jïh
dam mij gohtje folklore (heamtuvrh, soeth, kultuv
ren daepieh, aerpievuekieh jnv.) tjöönghkegöödtin,
jïh buerie gujhth aevhkine Emilie joe lij saemien lïe
reme, jalhtsh nov tjaala ahte dah saemien smaaregh
leah nov joekehthlaakan idtji goh buektehth aktem
ellies gïelehaamoem gaavnedh. Gærjetje badth deh
tie fealadimmijste aaj sjïdti
Ved ilden – eventyr og
historier fra Lapland
1922. Desnie lea soete mij vee
le daejrehte daate joekoen saemiej daepie – maanaj
åejjieh haemiedidh.
Dovletji saemieh
maanaj åejjieh
haemiedin